Andre del - ETTERFORSKER

Denne uken har jeg etterforsket del 2 av romanen Sult av Knut Hamsun.

Jeg vil ta for meg sammenhengen mellom boken og perioden den tilhører, modernismen. Jeg vil både legge vekt på tematikk og virkemidler fra denne delen av romanen.

Del 2 av romanen Sult fra 1890 inneholder flere modernistiske trekk. I boken bruker Hamsun en subjektiv fortellerstil, og fokuserer på syken til jeg-personen.  Gjennom setninger som "Det var ikke en tåre i mine øyne, jeg hadde ikke en tanke og ikke en følelse" og "jeg sultet bittert, ønsket meg død og borte, ble sentimental og gråt" får Hamsun frem en trist stemning og fremmer en følelse av meningsløshet ovenfor verden. Den indre tilstanden til jeg personen er spesielt viktig i denne delen av romanen, hvor jeg-personen ikke har spist på flere dager, og ser ekstremt negativt på livet. Denne pessimistiske følelsen til jeg-personen er typisk for modernismes litteratur, hvor forfattere  eksperimenterte med forskjellige former for subjektiv synsvinkel.

Videre er del 2 av romanen representativ for modernismen ved at den er preget av en viss grad av dekadanse. Dette kommer frem gjennom skildringene av jeg-personenes ekstreme livstretthet og en optimisme som stadig avtar i takt med handlingen i denne delen av romanen. Nedgang og fall i livskvalitet er beskrivende om jeg-personen på dette stadiet. Svekket tilgang på mat, et sted å bo, menneskelig nærhet og fysisk kontakt er eksempler på dette. Dette ser vi i setningen "Så var det altså ikke en ting uforsøkt, jeg hadde gjort alt jeg kunne", hvor jeg-personens ekstreme livstretthet kommer frem og en fremtidspessimisme skildres. Del 2 av romanen bryter samtidig med den nedadgående livskvaliteten (dekadanse), da del 2 av sluttes med en opptur.

Et annet viktig poeng i den moderne diktningen var at publikum skulle utfordres og gjerne sjokkeres,  gjennom romanen Sult oppnår Hamsun nettopp dette. Romanen ble blant annet kritisert for å ikke være en roman. Sult mangler både kronologi, et "plot" og romanen hadde ikke en vanlig spenningskurve slik leseren var vandt med at romaner hadde. I tillegg har ikke hovedpersonen et navn, noe som var nytt og fremmed for leseren. Hamsun kjente godt tradisjonene innenfor faget sitt, men vendte bevisst ryggen til de gamle komposisjonsprinsippene, dette er et typisk virkemiddel for modernismens litteratur.

Sult er en modernistisk roman, det er det ingen tvil om og dette kommer også frem i del 2 av romanen.  Modernismen kommer frem både gjennom  virkemidlene i romanen, som dekadanse og den subjektive fortellerstilen. I tillegg er tematikken, romanens tema, gjeldene for den litterære perioden, som jeg nå har nevnt i dette innlegget. 

Eline 

Andre del - ORDSTYRER/REFERENT

Spørsmål til side 47-94 av Sult:

1. Pek på modernistiske trekk i andre del av romanen Sult

2. Hvordan er kronologien og handlingsutviklingen i andre del av romanen Sult?

3. Nevn to oppturer for hovedpersonen i andre del av romanen Sult

4. Nevn to nedturer for hovedpersonen i andre del av romanen Sult

5. Hva gjør den sterke sulten som hovedpersonen bærer på gjennom store deler av romanen, med personligheten hans?

6. Hvilke språklige virkemidler bruker Hamsun i andre del av romanen Sult? Modernistiske?

7. Hvorfor er det vanskelig for leseren å danne seg et objektivt inntrykk av jeg-personens karakter?
8. Hvorfor lyver hovedpersonen, og hvorfor takker hovedpersonen blant annet nei til forhåndsbetaling fra "Kommandøren"?

9. Hva er det som får størst plass i tekstutdraget, ytre handling eller jeg-personens observasjoner og sinnsstemninger?

10. Gi tre eksempler på ulike sinnsstemninger hos jeg-personen. Hva er det som utløser dem?

Sammendrag av side 47-94 av Sult:

Andre del av romanen begynner med at hovedpersonen er låst ute. En politikonstabel gir han lov til å bo på et sted for de "husvilde" for natten. På dette tidspunktet begynner sulten virkelig å rive i jeg-personens kropp: "Jeg har kommet ind i sultens glade vanvid; jeg var tom og smærtefri". Dagene etter dette blir sulten kun verre og verre, og hovedpersonen løper rundt i Kristiania by som en gal, for å få tak i en ussel krone. Han går innom både H.P Pettersen, en garnforretning og pantelåneren uten hell. Pessimismen øker: "Jeg skal si dig ett, min kjære herre Gud (…) du er fan ta mig en noksagt!". Imidlertid oppstår et vendepunkt når jeg-personen møter en bekjent i trappen ned fra pantelåneren. Av han får hovedpersonen 5 kroner. Optimismen øker for en kort periode: "En ukes tid gik i herlighet og glede".

Utover andre del av romanen oppsøker hovedpersonen en ny avis for å gi ut tekstene sine. Personen han snakker med der, refereres til som "Kommandøren". Hos "Kommandøren" blir artikkelen til jeg-personen avslått, men han blir tilbudt forhåndsbetaling på en tekst i fremtiden. Dette takker jeg-personen nei til. Årsaken til dette er følelsen av ydmykelse og skam dersom han hadde takket ja. Sulten blir mer og mer merkbar nå. Ny opptur når han ved en feil får 5 kroner i dagligvarehandelen. Samme dagen møter han Ylajali utenfor leiligheten sin. De går en tur sammen, og dette ender med omfavnelse og kyss. En følelse av glede og lykke sprer seg i kroppen til hovedpersonen. 

Ingvild

Første del - ORDSTYRER / REFERENT

sammendrag av del 1

I sult møter vi en anonym jeg-person som holder til i Kristiania. Den første delen av boken, handler om denne hovedpersonen som vandrer i Kristianias (nåtidens Oslo) på jakt etter næring.  Hans levekår er knappe, og han streber for å overleve. Gjennom hans ferd i Kristiania, møter han flere interessante personer. Blant annet møter han en vakker jente med navn Ylajali,  en gammel interessant mann på en benk i Slottsparken og han dikter opp en historie om en Happolati. 

I løpet av den første delen av boken blir hovedpersonen mer og mer sulten. Han lever konstant på sultegrensen og prøver å holde verdigheten oppe.  Hans opplevelse av sult påvirker hans tanker, handlinger og virkelighetsoppfattelse.  Han blir desperat og er på nippet til å gi opp livet, da skjer et vendepunkt i fortellingen. En av hans artikler blir trykket i bladet, og hans arbeid blir beskrevet som både talentfullt og et mesterverk. For dette får han godt betalt, og et håp om å overleve.

1. Når ble Sult skrevet?

2. Pek på modernistiske trekk i første del av romanen Sult
3. På hvilken måte skildrer Sult forholdene i Kristiania på 1890 tallet?
4. På hvilken måte påvirker sulten jeg-personen?
5. Hvilken fortellermåte har romanen? Hvilke konsekvenser får dette?
6. På hvilken måte bryter Hamsun med idealet om å utvikle en handling i denne romanen?

7. Romanen blir sett på som selvbiografisk, hvorfor?

8. Hvilke personer møter vi i første del av romanen Sult?
9. Jeg-personen sliter med å bryte gjennom som forfatter, hva blir vendepunktet?

10. Den første setningen i Sult er kjent, hvordan kan denne setningen tolkes? Og hvorfor tror dere den har blitt så kjent?

«Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den ….»

Eline 

Første del - ETTERFORSKER

Et hovedtrekk som er gjennomgående for modernismen, og som man også ser i en mengde litterære verk, er at ting skal være litt trist. Man skal få en viss fremmedfølelse til verden og rett og slett bryte med det tradisjonelle. Modernismen kan på mange måter likne på naturalismen, men skiller seg allikevel litt ut, ved at selv om ting er trist handler det mer om å være fremmed enn å ikke ha kontroll over egen skjebne.

Et kjent modernistisk verk, som hele denne oppgaven handler om, er "Sult" av Knut Hamsun. Han var en modernistisk forfatter og har skrevet mange kjente bøker. Det jeg nå skal ta for meg er de første 47 sidene av "Sult". Jeg skal etterforske og finne sammenhenger og eventuelt brudd mellom boken og den litterære perioden den er skrevet i.

Man møter med en gang en jeg-person som sliter økonomisk. Han er en artikkelforfatter, men sliter med å produsere mange og gode nok artikler som han kan selge. Han ligger etter på husleien og har ingen jobb ved siden av. Ikke at han ikke prøver, for det gjør han. Han prøver seg som brannmann, men kommer aldri inn. Da bestemmer han seg for å skrive en artikkel han kan tjene 10kr per solgte artikkel.

Handlingen foregår i Christiania by, noe som er typisk for modernismen. Ikke nødvendigvis Christiania, men generelt byer. Hamsun skriver veldig detaljrikt og man får et veldig klart bilde av byen, der hovedpersonen trasker av gårde. Dette gjør at jeg-et blir mer anonymisert fordi byen er stor og man kjenner få. Folk går forbi uten å bry seg, selv om du er synlig fattig eller syk. Man lever i en verden der folk er fremmed for hverandre og man blir mer alene.

Man får ikke vite noen ting om bakgrunnen hans, men man får et inntrykk av at han er et stolt menneske fordi han blir flau når han ikke kan gi penger til tigger fordi han ikke har noen kroner til overs. Han selger til og med vesten sin får å gi penger. I tillegg til denne naturlige fremmede settingen, er hovedpersonen en frekk lystløgner som trolig har vanskelig for å skaffe seg venner. Blant annet skremmer han en ung dame og skjeller ut en gammel og nesten blind mann i full offentlighet i parken.  

Formen Hamsun har skrevet på er uvant. Det er lange setninger med mye kommaer og få avsnitt. Det er også vanskelig å skille mellom en direkte dialog og en monolog fordi Hamsun ikke bruker anførselstegn. Boken er skrevet på dansk-norsk, så det er noen ord og uttrykk man må gjette seg litt til hva betyr. Ellers bruker han et fint språk og jeg-personen er til tider frekk og krass, men det er lite banning og stygg ordbruk.

Etter min mening bruker ikke Hamsun så mange virkemidler, men de han har, bruker han godt. Han har mye personbeskrivelser og beskrivelser av bygninger, vær osv. Han bruker veldig mye indre monolog, og man får et inntrykk av at boken bare er et tenkereferat av jeg-personen. Det er brukt lite dialog og de stedene det er brukt, er det vanskelig å lese det fordi han som skrevet ikke bruker anførselstegn.

Hamsun bruker en del gjentagelser, som kan komme av at jeg-personen til tider er litt fjern.

Jeg-et virker å ha litt personlighetsplager ettersom han til stadighet skifter mellom å være i godt humør, til å bli lei seg, til å få ideer om ulike ting han kan gjøre, for så å le høyt og til slutt gråte. Det virker rett og slett ikke som han har det noe godt i denne verden.

En ting han gjør veldig bra er symbolikk. For eksempel betyr nok tittelen "Sult" noe mer enn det å være sulten. Jeg tror det symboliserer noe mer, som sulten på suksess, kjærlighet, status og anerkjennelse. 

Georg

Første del av "Sult" - ORD&BILDESJEF

3 bilder som vekker passende stemning og følelser i forhold til første del av "Sult":

Maktesløshet. Fremmedfølelse. Hjemløs. Skam.

Sult

Kortvarig glede. Opp- og nedturer. 

Nøkkelbegreper til første del av "Sult":

Fremmedfølelse

Hovedpersonen i "Sult" opplever nye situasjoner gjennom hele første del av boken: Han blir mer og mer sulten, for så å bli hjemløs, og han ser nye sider ved seg selv etter hvert som sulten river i han. På den måten kan man si at han føler seg fremmed i verden og fremmed i sitt eget liv og i sin egen kropp. I tillegg føler han at han lever uten noens hjelp. Han tørr ikke spørre bekjente om hjelp i sin vanskelige periode, og lyver derfor til både kjente og ukjente, om hvordan situasjonen egentlig er. 

Skam

Hovedpersonen føler det som et svært stort nederlag å spørre bekjente om økonomisk hjelp i sin vanskelige periode. Derfor gjør han ikke dette i første del av boken, men later som at alt går bra i flere scener hvor han møter andre mennesker. Dette er fordi han føler det som en forferdelig skam å ikke klare seg selv. Han skammer seg over livssituasjonen sin: "Hvad var det som feilet mig? Hadde Herrens finger pekt på mig? Hvorfor just mig?" 

Sult

Følelsen av sult er sentral i første del av romanen. Hamsun skildrer svært godt hovedpersonens følelse av sult, blant annet gjennom setninger som: "Jeg hadde så tydelig mærket at når jeg sultet litt længe av gangen var det likesom mim hjærne randt mig stille ut av hodet og gjorde mig tom". Hvor sulten hovedpersonen er, varierer, og personligheten til hovedpersonen forandrer seg med variasjonene. Når han får mat, får han en stor glede, men den er kortvarig. Når sulten river i han på det verste, blir han desperat og irrasjonell. Han selger blant annet vesten sin i første del av romanen, selv om det er kaldt og han fryser uten den.

Kortvarig glede

Kortvarig glede er et sentralt nøkkelord i første del av romanen. Selv om hovedpersonen i "Sult" gjennom store deler av de første 50 sidene er pessimistisk og lider av sult, får han en kort følelse av glede innimellom. Dette ser man blant annet når han får kjøpt seg et stykke brød, og får solgt en artikkel til avisen for ti kroner: "Hele natten like til den lyse morgen jodlet jeg om i gaterne dum av glæde og gjentok: Talentfuldt gjort, altså et lite mesterværk, en genistrek. Og ti kroner!"

Ingvild.

Hei og velkommen til vår nye blogg

Hei Siri. Dette er et testinnlegg.