Første del - ETTERFORSKER

Et hovedtrekk som er gjennomgående for modernismen, og som man også ser i en mengde litterære verk, er at ting skal være litt trist. Man skal få en viss fremmedfølelse til verden og rett og slett bryte med det tradisjonelle. Modernismen kan på mange måter likne på naturalismen, men skiller seg allikevel litt ut, ved at selv om ting er trist handler det mer om å være fremmed enn å ikke ha kontroll over egen skjebne.

Et kjent modernistisk verk, som hele denne oppgaven handler om, er "Sult" av Knut Hamsun. Han var en modernistisk forfatter og har skrevet mange kjente bøker. Det jeg nå skal ta for meg er de første 47 sidene av "Sult". Jeg skal etterforske og finne sammenhenger og eventuelt brudd mellom boken og den litterære perioden den er skrevet i.

Man møter med en gang en jeg-person som sliter økonomisk. Han er en artikkelforfatter, men sliter med å produsere mange og gode nok artikler som han kan selge. Han ligger etter på husleien og har ingen jobb ved siden av. Ikke at han ikke prøver, for det gjør han. Han prøver seg som brannmann, men kommer aldri inn. Da bestemmer han seg for å skrive en artikkel han kan tjene 10kr per solgte artikkel.

Handlingen foregår i Christiania by, noe som er typisk for modernismen. Ikke nødvendigvis Christiania, men generelt byer. Hamsun skriver veldig detaljrikt og man får et veldig klart bilde av byen, der hovedpersonen trasker av gårde. Dette gjør at jeg-et blir mer anonymisert fordi byen er stor og man kjenner få. Folk går forbi uten å bry seg, selv om du er synlig fattig eller syk. Man lever i en verden der folk er fremmed for hverandre og man blir mer alene.

Man får ikke vite noen ting om bakgrunnen hans, men man får et inntrykk av at han er et stolt menneske fordi han blir flau når han ikke kan gi penger til tigger fordi han ikke har noen kroner til overs. Han selger til og med vesten sin får å gi penger. I tillegg til denne naturlige fremmede settingen, er hovedpersonen en frekk lystløgner som trolig har vanskelig for å skaffe seg venner. Blant annet skremmer han en ung dame og skjeller ut en gammel og nesten blind mann i full offentlighet i parken.  

Formen Hamsun har skrevet på er uvant. Det er lange setninger med mye kommaer og få avsnitt. Det er også vanskelig å skille mellom en direkte dialog og en monolog fordi Hamsun ikke bruker anførselstegn. Boken er skrevet på dansk-norsk, så det er noen ord og uttrykk man må gjette seg litt til hva betyr. Ellers bruker han et fint språk og jeg-personen er til tider frekk og krass, men det er lite banning og stygg ordbruk.

Etter min mening bruker ikke Hamsun så mange virkemidler, men de han har, bruker han godt. Han har mye personbeskrivelser og beskrivelser av bygninger, vær osv. Han bruker veldig mye indre monolog, og man får et inntrykk av at boken bare er et tenkereferat av jeg-personen. Det er brukt lite dialog og de stedene det er brukt, er det vanskelig å lese det fordi han som skrevet ikke bruker anførselstegn.

Hamsun bruker en del gjentagelser, som kan komme av at jeg-personen til tider er litt fjern.

Jeg-et virker å ha litt personlighetsplager ettersom han til stadighet skifter mellom å være i godt humør, til å bli lei seg, til å få ideer om ulike ting han kan gjøre, for så å le høyt og til slutt gråte. Det virker rett og slett ikke som han har det noe godt i denne verden.

En ting han gjør veldig bra er symbolikk. For eksempel betyr nok tittelen "Sult" noe mer enn det å være sulten. Jeg tror det symboliserer noe mer, som sulten på suksess, kjærlighet, status og anerkjennelse. 

Georg