Andre del - ETTERFORSKER

Denne uken har jeg etterforsket del 2 av romanen Sult av Knut Hamsun.

Jeg vil ta for meg sammenhengen mellom boken og perioden den tilhører, modernismen. Jeg vil både legge vekt på tematikk og virkemidler fra denne delen av romanen.

Del 2 av romanen Sult fra 1890 inneholder flere modernistiske trekk. I boken bruker Hamsun en subjektiv fortellerstil, og fokuserer på syken til jeg-personen.  Gjennom setninger som "Det var ikke en tåre i mine øyne, jeg hadde ikke en tanke og ikke en følelse" og "jeg sultet bittert, ønsket meg død og borte, ble sentimental og gråt" får Hamsun frem en trist stemning og fremmer en følelse av meningsløshet ovenfor verden. Den indre tilstanden til jeg personen er spesielt viktig i denne delen av romanen, hvor jeg-personen ikke har spist på flere dager, og ser ekstremt negativt på livet. Denne pessimistiske følelsen til jeg-personen er typisk for modernismes litteratur, hvor forfattere  eksperimenterte med forskjellige former for subjektiv synsvinkel.

Videre er del 2 av romanen representativ for modernismen ved at den er preget av en viss grad av dekadanse. Dette kommer frem gjennom skildringene av jeg-personenes ekstreme livstretthet og en optimisme som stadig avtar i takt med handlingen i denne delen av romanen. Nedgang og fall i livskvalitet er beskrivende om jeg-personen på dette stadiet. Svekket tilgang på mat, et sted å bo, menneskelig nærhet og fysisk kontakt er eksempler på dette. Dette ser vi i setningen "Så var det altså ikke en ting uforsøkt, jeg hadde gjort alt jeg kunne", hvor jeg-personens ekstreme livstretthet kommer frem og en fremtidspessimisme skildres. Del 2 av romanen bryter samtidig med den nedadgående livskvaliteten (dekadanse), da del 2 av sluttes med en opptur.

Et annet viktig poeng i den moderne diktningen var at publikum skulle utfordres og gjerne sjokkeres,  gjennom romanen Sult oppnår Hamsun nettopp dette. Romanen ble blant annet kritisert for å ikke være en roman. Sult mangler både kronologi, et "plot" og romanen hadde ikke en vanlig spenningskurve slik leseren var vandt med at romaner hadde. I tillegg har ikke hovedpersonen et navn, noe som var nytt og fremmed for leseren. Hamsun kjente godt tradisjonene innenfor faget sitt, men vendte bevisst ryggen til de gamle komposisjonsprinsippene, dette er et typisk virkemiddel for modernismens litteratur.

Sult er en modernistisk roman, det er det ingen tvil om og dette kommer også frem i del 2 av romanen.  Modernismen kommer frem både gjennom  virkemidlene i romanen, som dekadanse og den subjektive fortellerstilen. I tillegg er tematikken, romanens tema, gjeldene for den litterære perioden, som jeg nå har nevnt i dette innlegget. 

Eline