tirsdag 7. januar 2014

del 3 ordstyrer/referent

Sammendrag av siste del:

Siste del av "Sult" begynner med møtet med Ylajali. Hun har stått utenfor leiligheten til jeg-personen noen netter, men han har vært for opptatt med sine egen problemer at han ikke har tatt seg tid til å tilby henne penger eller en tur hjem. Men da hun står der for tredje gang på rad spør han om hun kunne trenge en tur hjem. Han fulgte henne hjem, men da han skulle gå tilbake fulgte hun etter, og han ble nødt til å følge henne en gang til. Da de denne gangen sa farvel kysset hun ham på munnen, og de ble enig om å møtes tirsdag klokken 8.
Det eneste jeg-personen klarer å tenke på fremover er møtet på tirsdagen, og han blir så opphengt og forelsket at han legger fra seg skrivingen for en stund.

Neste dag vandrer han gatelangs i byen, og han møter en bekjent, herr Tangen. Han lurer på om ikke de skulle ta seg en øl. Jeget sier ikke nei til dette, og på grunn av næringsmangel blir han fort full. Etter møtet surrer jeg-personen gjennom byens gater, skriker og brer seg. Til slutt blir han påkjørt av en brødvogn, og han begynner å blø masse fra stortåen sin.
Han setter seg i en bakgate med et ben han fikk fra slakteren og prøver å spise, men kaster opp. Han spør seg hvorfor Gud har gitt han et slikt liv.

Noen dager senere er det tirsdag, og han skal møte Ylajali. De drar til hennes leilighet, og jeg-personen prøver å kysse henne og slenger hun ned på sofaen. Men hun vil ikke gå hele veien uten å vite om bekgrunnen hans og hvem han egentlig var. Han bestemmer seg for å fortelle alt. Dette er første gang han forteller hvor dårlig han har det. Ylajali var helt uviten om bekgrunnen hans og han blir sendt vekk fra leiligheten. Hun kunne ikke holde på en med en slik fattigkar. Han tar da inn på et losji der hen jobber med et stykke. Han går tom for penger og blir kastet ut av rommet sitt, og etter hvert hele huset. Da han skal forlate huset får han en konvolutt med 10 kroner i. Han blir rasende og kaster pengen på vertinnen og går. Han river i stykker stykket sitt og går tilbake til vertinnen for å få kaker.

Samme natt går han ned på kaia. Der oppdager han et skip som har ligget til kai noen dager og han går bort til kapteinen på skipet og spør om ikke de har plass til en til, helt uten å tenke seg om. Boken ender med at jeg-personen får plass på båten og drar til Leeds.

Spørsmål:
  1. Hva skjer da jeget følger Ylajali hjem?
  • Hun kysser han
  1. Når avtaler de å møtes?
  • Tirsdag klokken 8
  1. Hvorfor funker det ikke mellom Ylajali og jeget?
  • Fordi Ylajali ikke var klar over at han var en fattig slump -> Klasseforskjeller
  1. Hvem møter jeget i byen?
  • Herr Tangen
  1. Hva skjer etter møtet?
  • Han blir påkjørt
  1. Hva skjedde etter møtet med Ylajali?
  • De møttes aldri mer, men han tenkte mye på henne
  1. Hvordan ender romanen?
  • Jeget setter seg på en båt til Leeds og forlater sitt gamle og slitne liv i Kristiania.
  1. Hvilke modernistiske trekk er det i den siste delen?
  • Fragmentering, symbolisme, dreier seg kun om en person
  1. Hva skjer når jeget får 10 kroner da han forlater vertshuset sitt?
  • Han blir sur og kaster de på vertinnen.
  1. Hva kommer han tilbake for?

  • Kaker

Georg

tredje del- ORD OG BILDESJEF

Forvirring
Stemningen er kaotisk og forvirrende for jeg-personen. Sinnestemningen er kontinuerlig fylt med mange tanker, spessielt når han er sulten. Dette påvirker måten jeg-personen oppfører seg på, forvirring og sulten er to paralleller som påvirker livet og handlingene hans.
En tilstand av forvirring og mangel på ord, kaos.



Ensomhet
Følelsen av å være alene og kjempe for livet. Han ser på verden rundt seg, der alle har det de trenger og er fornøyde. Han er sulten og alene.

Skam
Han må ty til hjelp. Han skammer seg og følelsen av å ”snyte” folk for penger bryter han ned.

forelskelse
jeg-personen forelsker seg i kvinnen med kallenavnet Ylajali. Følelsen blir beskrevet som varmende, noe som gir livet mening. ”Og lyset trenger ganske svakt ind i mit sind igjen, en liten stråle sol, som gjør mig så velsignet varm”.



Ord:
Konflikt: 
Dette ordet gir betydning for handlingen fordi det oppstår flere konflikter mellom jeg-personen og andre karakterer, blandt annet husverten, kommandanten, Ylajali, ect..

Medmennesker: 
Den verdien av å kjenne noen og skape relasjoner. Det å være ensom og forlatt, bryter en ned. Dette ordet mener ejg derfor beskriver den siste delen av boken fordi han skaper relasjoner og har samtaler med andre krakterer. Det gir livsglede i all elendigheten. 

Forlate:
«Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den ….»
Han drar fra Oslo, sulten og forlatt. Kanksje i håp om å få en ny start?






mandag 30. desember 2013

Andre del - ord og bildesjef

Tre bilder som beskriver sinnsstemningen i denne delen av boken.

                                                                            Sult
                                                                            Fattig
                                                                            Ensom


 Fattig

Hovedpersonen i boken sliter med å få endene til å møtes og er lut fattig. Han klarer ikke oppdrive en krone og holder seg for god for å tigge og lyver heller enn å fortelle den forferdelige sannheten. Han har skrevet et manuskrift til en artikkel som han forventer å få noen kroner av, men det er ikke før om noen dager.
Han møter i slutten en bekjent som skal selge et ur, og som gladelig hjelper han med noen kroner.

Fraværende

Sulten gjør hovedpersonen fraværende, både i måten han opptrer på og også måtene han snakker til seg selv på. Han tar seg i å snakke usammenhengende flere ganger og må ha en indre monolog for å skjerpe seg. Han mister mer og mer forstand jo lenger han går uten mat. "Jeg tok mig i å snakke uten sammenheng nok en gang..."

Sult

Følelsen av sult står mest sentralt også i del 2. I denne delen skildreer Hamsun også denne følelsen veldig godt: "Kunde jeg ikke forresten stjæle mig en håndfuld havre inde i stallen?"  I denne delen får man også et innblikk i hvordan sulten har påvirket utseendet hans. "Jeg måtte være rent ubegripelig mager. Og øinenevar på vei ind gjennem hodet. Hvordan så jeg egentlig ut?"

Tigging

Hovedpersonen skjønner at hans eneste mulighet til å skaffe seg et par øre til brød er gjennom tigging. Men han er et stolt mennesket og sliter med å klare det skikkelig. Det er ikke før han virkelig skjønner at han er mager, at han har suttet på sagflis i to dager at han klarer å ta mot til seg. Han blir allikevel avvist blankt to ganger før han prøver seg en tredje og siste gang for dagen med å selge knappene på vesten hans. Også da får han nei. Men det er da han møter en bekjent som vil hjelpe han.


Georg


søndag 1. desember 2013

Tredje del - ETTERFORSKER

MODERNISTISKE TREKK I SISTE DEL AV SULT, OG BRUDD MED PERIODEN

Sult av Knut Hamsun er en roman skrevet i 1880, altså i den litterære perioden modernismens første del, nemlig nyromantikken. I denne perioden ble det fokus på å danne brudd med den tradisjonelle litteraturen, både i form, virkemidler og tematikk. Realismens sentrale fokuset på samfunnsproblemer i tematikken, gikk over til et fokus på menneskets indre tilstander og det ubevisste sjeleliv. Videre, skjedde det endringer i formspråk og formstil ved at synsvinkelen ble mer subjektiv og flere sjangre, blant annet romanen, ofte manglet en tydelig kronologi og handlingsutvikling. Virkemidlene som de modernistiske forfatterne brukte, skilte seg også fra de realistiske forfatternes bruk, ved at fokuset gikk fra skildring av nøyaktig slik verden og samfunnet så ut, til et fokus på å vise verden gjennom sine egne øyne. Romanen Sult av Knut Hamsun er et eksempel på en tekst som inneholder alle disse bruddene med det tradisjonelle innenfor litteraturen. Likevel er det ikke til å stikke under en stol at romanen også har fremtredende brudd med modernismen som periode. 

Tematikken i siste del av Sult tar for seg det ubevisste sjelelivet til den navnløse hovedpersonen, noe som er et svært modernistisk tema. Hans følelse av sult og skam er fremtredende gjennom hele romanen, og er begge sentrale temaer. Hovedpersonens tanker og handlinger er preget av graden av sult han bærer på. Når han er veldig sulten, tenker han ikke klart og er veldig fremtidspessimistisk: "Herregud, om det bare blev en ende på det nu! Jeg vilde inderlig gjerne dø". Selv om hovedpersonen er lutfattig og er i ferd med å sulte i hjel, føler han en enorm skam over å få økonomisk hjelp fra andre. Et eksempel på dette er når Hamsun skildrer hovedpersonens møte med "Kommandøren" i siste del av romanen, hvor "Kommandøren" får vite at jeg-personen ikke har spist på flere dager, og gir han ti kroner: "Nu vakner skamfølelsen i mig, jeg raver igjen bort til husvæggen og holder mig fast". Hovedpersonens framtidspessimisme og irrasjonale tenkning ved iherdig sult, er en kontrast til hovedpersonens tanker og syn på framtiden når han har fått næring i kroppen. Tankene og handlingene er da mye mer rasjonelle og positive. Med dette får Hamsun fram hovedpersonens ubevisste sjeleliv, og det indre han ikke har kontroll over: Sulten, og de handlingene graden av sult fører med seg. Fordi tankene og handlingene til jeg-personen er vidt forskjellige ved følelse av sult og ved metthet, danner dette et sentralt opp-og-ned-mønster i romanen.

Videre danner Hamsuns fokus på, og skildring av jeg-personens forelskelse, et brudd med modernistisk tematikk. Modernistisk tematikk preges av følelser som blant annet skildrer meningsløshet og verditap, og er generelt svært pessimistiske. Forelskelsen til kvinnen med kallenavnet Ylajali, danner derfor et brudd med denne tematikken, ved at hovedpersonen blir svært varm inni seg og får en følelse av at livet har mening likevel, av å tenke på henne. Dette skildrer Hamsun gjennom jeg-personens tankestrømmer i siste del av romanen: "Så med en gang husker jeg Ylajali (..). Og lyset trenger ganske svakt ind i mit sind igjen, en liten stråle sol, som gjør mig så velsignet varm". Dette fokuset på forelskelse og glede i deler av romanen, danner en parallell til mønsteret som graden av sulten til hovedpersonen fører med seg; et opp-og-ned-mønster med verditap og dekadanse etterfulgt av lys og glede i korte stunder.

Formspråket og formstilen i Hamsuns Sult er begge svært modernistiske. Den subjektive synsvinkelen i formspråket, og fokus på indre monologer i form av hovedpersonens tankestrømmer er sentrale virkemidler som modernistiske forfattere brukte for å få frem det ubevisste sjelelivet til karakterene. Dette er også fremtredende i Sult, ved blant annet skildringer av jeg-personens følelser når han tenker over hvor skranten kroppen hans har blitt: "Jeg sitter der på bænken og tænker over alt dette og er temmelig trist". Gjennom disse indre monologene og den subjektive og personlige synsvinkelen, får Hamsun klarere fram det direkte indre, ubevisste sjelelivet til hovedpersonen, og leseren får større innblikk i akkurat hvordan jeg-personen har det. I tillegg bærer formstilen i Sult preg av nyromantikken og modernismen. Dette preget ser man blant annet gjennom det faktum at romanen ikke har noen tydelig kronologi, og ingen handlingsutvikling der leseren loses fram til en klar avslutning. I tillegg får leseren aldri vite hvordan det til slutt går med hovedpersonen, etter at han drar ut på en reise med båt til England. Alle disse trekkene er svært modernistiske. Litteraturen skulle ha frie former.

Tittelen Sult danner i seg selv et sentralt symbol i romanen, og er derfor et viktig virkemiddel. Sulten er ikke bare et symbol på elendighet, men også et symbol på sulten etter suksess og kjærlighet. Sult som symbol på elendighet ser vi tydelig gjennom hele siste del av romanen, ved at hovedpersonen blir mer og mer skranten og mister håret: "Jeg væmmedes ved mig selv (..). Jeg hater hele mit slunkne legeme og gyser ved å bære på det, føle det om mig". Videre, blir sult et symbol på en sult etter noe mer. Hovedpersonen er sulten på suksess ved å skrive artikler og få penger for de, og sulten etter Ylajalis kjærlighet. Sulten og søken etter dette, og sult som symbol på elendighet preger hele siste del av romanen. 

Ingvild

onsdag 20. november 2013

Andre del - ETTERFORSKER

Denne uken har jeg etterforsket del 2 av romanen Sult av Knut Hamsun.
Jeg vil ta for meg sammenhengen mellom boken og perioden den tilhører, modernismen. Jeg vil både legge vekt på tematikk og virkemidler fra denne delen av romanen.

Del 2 av romanen Sult fra 1890 inneholder flere modernistiske trekk. I boken bruker Hamsun en subjektiv fortellerstil, og fokuserer på syken til jeg-personen.  Gjennom setninger som "Det var ikke en tåre i mine øyne, jeg hadde ikke en tanke og ikke en følelse" og "jeg sultet bittert, ønsket meg død og borte, ble sentimental og gråt" får Hamsun frem en trist stemning og fremmer en følelse av meningsløshet ovenfor verden. Den indre tilstanden til jeg personen er spesielt viktig i denne delen av romanen, hvor jeg-personen ikke har spist på flere dager, og ser ekstremt negativt på livet. Denne pessimistiske følelsen til jeg-personen er typisk for modernismes litteratur, hvor forfattere  eksperimenterte med forskjellige former for subjektiv synsvinkel.

Videre er del 2 av romanen representativ for modernismen ved at den er preget av en viss grad av dekadanse. Dette kommer frem gjennom skildringene av jeg-personenes ekstreme livstretthet og en optimisme som stadig avtar i takt med handlingen i denne delen av romanen. Nedgang og fall i livskvalitet er beskrivende om jeg-personen på dette stadiet. Svekket tilgang på mat, et sted å bo, menneskelig nærhet og fysisk kontakt er eksempler på dette. Dette ser vi i setningen "Så var det altså ikke en ting uforsøkt, jeg hadde gjort alt jeg kunne", hvor jeg-personens ekstreme livstretthet kommer frem og en fremtidspessimisme skildres. Del 2 av romanen bryter samtidig med den nedadgående livskvaliteten (dekadanse), da del 2 av sluttes med en opptur.

Et annet viktig poeng i den moderne diktningen var at publikum skulle utfordres og gjerne sjokkeres,  gjennom romanen Sult oppnår Hamsun nettopp dette. Romanen ble blant annet kritisert for å ikke være en roman. Sult mangler både kronologi, et "plot" og romanen hadde ikke en vanlig spenningskurve slik leseren var vandt med at romaner hadde. I tillegg har ikke hovedpersonen et navn, noe som var nytt og fremmed for leseren. Hamsun kjente godt tradisjonene innenfor faget sitt, men vendte bevisst ryggen til de gamle komposisjonsprinsippene, dette er et typisk virkemiddel for modernismens litteratur.

Sult er en modernistisk roman, det er det ingen tvil om og dette kommer også frem i del 2 av romanen.  Modernismen kommer frem både gjennom  virkemidlene i romanen, som dekadanse og den subjektive fortellerstilen. I tillegg er tematikken, romanens tema, gjeldene for den litterære perioden, som jeg nå har nevnt i dette innlegget. 
Eline 

Andre del - ORDSTYRER/REFERENT

Spørsmål til side 47-94 av Sult:
  1. Pek på modernistiske trekk i andre del av romanen Sult
  1. Hvordan er kronologien og handlingsutviklingen i andre del av romanen Sult?
  1. Nevn to oppturer for hovedpersonen i andre del av romanen Sult
  1. Nevn to nedturer for hovedpersonen i andre del av romanen Sult
  1. Hva gjør den sterke sulten som hovedpersonen bærer på gjennom store deler av romanen, med personligheten hans?
  1. Hvilke språklige virkemidler bruker Hamsun i andre del av romanen Sult? Modernistiske?
  1. Hvorfor er det vanskelig for leseren å danne seg et objektivt inntrykk av jeg-personens karakter?
  2. Hvorfor lyver hovedpersonen, og hvorfor takker hovedpersonen blant annet nei til forhåndsbetaling fra "Kommandøren"?
  1. Hva er det som får størst plass i tekstutdraget, ytre handling eller jeg-personens observasjoner og sinnsstemninger?
  1. Gi tre eksempler på ulike sinnsstemninger hos jeg-personen. Hva er det som utløser dem?

Sammendrag av side 47-94 av Sult:
Andre del av romanen begynner med at hovedpersonen er låst ute. En politikonstabel gir han lov til å bo på et sted for de "husvilde" for natten. På dette tidspunktet begynner sulten virkelig å rive i jeg-personens kropp: "Jeg har kommet ind i sultens glade vanvid; jeg var tom og smærtefri". Dagene etter dette blir sulten kun verre og verre, og hovedpersonen løper rundt i Kristiania by som en gal, for å få tak i en ussel krone. Han går innom både H.P Pettersen, en garnforretning og pantelåneren uten hell. Pessimismen øker: "Jeg skal si dig ett, min kjære herre Gud (…) du er fan ta mig en noksagt!". Imidlertid oppstår et vendepunkt når jeg-personen møter en bekjent i trappen ned fra pantelåneren. Av han får hovedpersonen 5 kroner. Optimismen øker for en kort periode: "En ukes tid gik i herlighet og glede".

Utover andre del av romanen oppsøker hovedpersonen en ny avis for å gi ut tekstene sine. Personen han snakker med der, refereres til som "Kommandøren". Hos "Kommandøren" blir artikkelen til jeg-personen avslått, men han blir tilbudt forhåndsbetaling på en tekst i fremtiden. Dette takker jeg-personen nei til. Årsaken til dette er følelsen av ydmykelse og skam dersom han hadde takket ja. Sulten blir mer og mer merkbar nå. Ny opptur når han ved en feil får 5 kroner i dagligvarehandelen. Samme dagen møter han Ylajali utenfor leiligheten sin. De går en tur sammen, og dette ender med omfavnelse og kyss. En følelse av glede og lykke sprer seg i kroppen til hovedpersonen. 

Ingvild

onsdag 13. november 2013

Første del - ORDSTYRER / REFERENT

sammendrag av del 1
I sult møter vi en anonym jeg-person som holder til i Kristiania. Den første delen av boken, handler om denne hovedpersonen som vandrer i Kristianias (nåtidens Oslo) på jakt etter næring.  Hans levekår er knappe, og han streber for å overleve. Gjennom hans ferd i Kristiania, møter han flere interessante personer. Blant annet møter han en vakker jente med navn Ylajali,  en gammel interessant mann på en benk i Slottsparken og han dikter opp en historie om en Happolati. 

I løpet av den første delen av boken blir hovedpersonen mer og mer sulten. Han lever konstant på sultegrensen og prøver å holde verdigheten oppe.  Hans opplevelse av sult påvirker hans tanker, handlinger og virkelighetsoppfattelse.  Han blir desperat og er på nippet til å gi opp livet, da skjer et vendepunkt i fortellingen. En av hans artikler blir trykket i bladet, og hans arbeid blir beskrevet som både talentfullt og et mesterverk. For dette får han godt betalt, og et håp om å overleve.

  1. Når ble Sult skrevet?
  1. Pek på modernistiske trekk i første del av romanen Sult
  2. På hvilken måte skildrer Sult forholdene i Kristiania på 1890 tallet?
  3. På hvilken måte påvirker sulten jeg-personen?
  4. Hvilken fortellermåte har romanen? Hvilke konsekvenser får dette?
  5. På hvilken måte bryter Hamsun med idealet om å utvikle en handling i denne romanen?
  1. Romanen blir sett på som selvbiografisk, hvorfor?
  1. Hvilke personer møter vi i første del av romanen Sult?
  2. Jeg-personen sliter med å bryte gjennom som forfatter, hva blir vendepunktet?
  1. Den første setningen i Sult er kjent, hvordan kan denne setningen tolkes? Og hvorfor tror dere den har blitt så kjent?
«Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den ….»


Eline