Tredje del - ETTERFORSKER

MODERNISTISKE TREKK I SISTE DEL AV SULT, OG BRUDD MED PERIODEN

Sult av Knut Hamsun er en roman skrevet i 1880, altså i den litterære perioden modernismens første del, nemlig nyromantikken. I denne perioden ble det fokus på å danne brudd med den tradisjonelle litteraturen, både i form, virkemidler og tematikk. Realismens sentrale fokuset på samfunnsproblemer i tematikken, gikk over til et fokus på menneskets indre tilstander og det ubevisste sjeleliv. Videre, skjedde det endringer i formspråk og formstil ved at synsvinkelen ble mer subjektiv og flere sjangre, blant annet romanen, ofte manglet en tydelig kronologi og handlingsutvikling. Virkemidlene som de modernistiske forfatterne brukte, skilte seg også fra de realistiske forfatternes bruk, ved at fokuset gikk fra skildring av nøyaktig slik verden og samfunnet så ut, til et fokus på å vise verden gjennom sine egne øyne. Romanen Sult av Knut Hamsun er et eksempel på en tekst som inneholder alle disse bruddene med det tradisjonelle innenfor litteraturen. Likevel er det ikke til å stikke under en stol at romanen også har fremtredende brudd med modernismen som periode. 

Tematikken i siste del av Sult tar for seg det ubevisste sjelelivet til den navnløse hovedpersonen, noe som er et svært modernistisk tema. Hans følelse av sult og skam er fremtredende gjennom hele romanen, og er begge sentrale temaer. Hovedpersonens tanker og handlinger er preget av graden av sult han bærer på. Når han er veldig sulten, tenker han ikke klart og er veldig fremtidspessimistisk: "Herregud, om det bare blev en ende på det nu! Jeg vilde inderlig gjerne dø". Selv om hovedpersonen er lutfattig og er i ferd med å sulte i hjel, føler han en enorm skam over å få økonomisk hjelp fra andre. Et eksempel på dette er når Hamsun skildrer hovedpersonens møte med "Kommandøren" i siste del av romanen, hvor "Kommandøren" får vite at jeg-personen ikke har spist på flere dager, og gir han ti kroner: "Nu vakner skamfølelsen i mig, jeg raver igjen bort til husvæggen og holder mig fast". Hovedpersonens framtidspessimisme og irrasjonale tenkning ved iherdig sult, er en kontrast til hovedpersonens tanker og syn på framtiden når han har fått næring i kroppen. Tankene og handlingene er da mye mer rasjonelle og positive. Med dette får Hamsun fram hovedpersonens ubevisste sjeleliv, og det indre han ikke har kontroll over: Sulten, og de handlingene graden av sult fører med seg. Fordi tankene og handlingene til jeg-personen er vidt forskjellige ved følelse av sult og ved metthet, danner dette et sentralt opp-og-ned-mønster i romanen.

Videre danner Hamsuns fokus på, og skildring av jeg-personens forelskelse, et brudd med modernistisk tematikk. Modernistisk tematikk preges av følelser som blant annet skildrer meningsløshet og verditap, og er generelt svært pessimistiske. Forelskelsen til kvinnen med kallenavnet Ylajali, danner derfor et brudd med denne tematikken, ved at hovedpersonen blir svært varm inni seg og får en følelse av at livet har mening likevel, av å tenke på henne. Dette skildrer Hamsun gjennom jeg-personens tankestrømmer i siste del av romanen: "Så med en gang husker jeg Ylajali (..). Og lyset trenger ganske svakt ind i mit sind igjen, en liten stråle sol, som gjør mig så velsignet varm". Dette fokuset på forelskelse og glede i deler av romanen, danner en parallell til mønsteret som graden av sulten til hovedpersonen fører med seg; et opp-og-ned-mønster med verditap og dekadanse etterfulgt av lys og glede i korte stunder.

Formspråket og formstilen i Hamsuns Sult er begge svært modernistiske. Den subjektive synsvinkelen i formspråket, og fokus på indre monologer i form av hovedpersonens tankestrømmer er sentrale virkemidler som modernistiske forfattere brukte for å få frem det ubevisste sjelelivet til karakterene. Dette er også fremtredende i Sult, ved blant annet skildringer av jeg-personens følelser når han tenker over hvor skranten kroppen hans har blitt: "Jeg sitter der på bænken og tænker over alt dette og er temmelig trist". Gjennom disse indre monologene og den subjektive og personlige synsvinkelen, får Hamsun klarere fram det direkte indre, ubevisste sjelelivet til hovedpersonen, og leseren får større innblikk i akkurat hvordan jeg-personen har det. I tillegg bærer formstilen i Sult preg av nyromantikken og modernismen. Dette preget ser man blant annet gjennom det faktum at romanen ikke har noen tydelig kronologi, og ingen handlingsutvikling der leseren loses fram til en klar avslutning. I tillegg får leseren aldri vite hvordan det til slutt går med hovedpersonen, etter at han drar ut på en reise med båt til England. Alle disse trekkene er svært modernistiske. Litteraturen skulle ha frie former.

Tittelen Sult danner i seg selv et sentralt symbol i romanen, og er derfor et viktig virkemiddel. Sulten er ikke bare et symbol på elendighet, men også et symbol på sulten etter suksess og kjærlighet. Sult som symbol på elendighet ser vi tydelig gjennom hele siste del av romanen, ved at hovedpersonen blir mer og mer skranten og mister håret: "Jeg væmmedes ved mig selv (..). Jeg hater hele mit slunkne legeme og gyser ved å bære på det, føle det om mig". Videre, blir sult et symbol på en sult etter noe mer. Hovedpersonen er sulten på suksess ved å skrive artikler og få penger for de, og sulten etter Ylajalis kjærlighet. Sulten og søken etter dette, og sult som symbol på elendighet preger hele siste del av romanen. 

Ingvild